Er det nok med et teknisk perfekt bilde?
Dette var vanskelig
– å skrive noe fornuftig til denne bloggen. Det er jo så mange gode bloggere
rundt om. Folk som kan skrive og her kommer jeg. Ikke kan jeg ta bilder heller.
Gode bilder ser en jo overalt, også. Eller gjør en egentlig det? Med internett
kom det en revolusjon i mengden bilder en kan kikke på. Her kan en følge
fotografer fra alle verdenshjørner bare med et par klikk. Dessverre kan det av
og til bli for mye. Selv synes jeg mange presenterer bilder uten å ha et mål med
bildene og uten å vite hva en vil få fram. Det kan være teknisk gode bilder på
grensen til mesterverk og bilder som en har brukt mye tid og penger på å få
tatt, men allikevel akk så kjedelige. Bildene mangler et budskap.
Jeg er
heldigvis bare en glad amatør som er totalt blottet for ambisjoner. Jeg
fotograferer fordi …. Ja, hvorfor fotograferer jeg? Noen ganger ønsker jeg
faktisk å få fram noe. I fire av bildene som jeg har med er det av mennesker som
har sin inntekt på gaten. Det opptar meg. I fem av de andre er fraflytting og
det tomme som står igjen jeg ville ha fram. Det synes jeg også er viktig. Om jeg
får fram et budskap, vet jeg ingenting om. Jeg hadde to turer til Nord-Norge i
år og hadde som plan å prøve å få fram dette i bildene. Men jeg er ikke fornøyd
med resultatet. Stort sett er jeg aldri fornøyd med resultatet J. Totalt blottet
for ambisjoner er jeg vel heller ikke da, når jeg tenker meg om. Jeg vil jo at
bildene skal bli bra. Jeg bruker mye tid på å lære og å bli bedre. Mange turer
rundt om med kun fotografering på programmet, blir det også. I månedsskiftet
sept./oktober blir det workshop i Venezia sammen med Stranda Fotoklubb og
tidligere SFK medlem Jostein Øksne (John: han burde være gjesteblogger). Det
gleder jeg meg til. Ideelt for den typen bilder jeg liker å ta. Og jeg vet det
blir mange turer nordover og rikelig med muligheter for å dokumentere
fraflytting og forfall i Nord-Norge.
Så jeg trives
egentlig ganske greit med å ta bilder. Det fant jeg ut når jeg gikk på
ungdomsskole og valgte mørkerom som valgfag. Fotografering ble et velkomment
avbrekk. Slik ble det i førstegangstjenesten også. Det ble mørkerom på fritid og
interessen for fotografering gjorde et byks. Sannsynligvis fordi det var et
velkomment avbrekk da også. Og slik er det blitt. Fotograferingen er viktig for
å komme seg ut og tenke på annet enn jobb og blogger som en må
skrive.
Vel, her er ti
bilder. Det var det John ba om. Ha en fin høst!
