Helgen for 2 uker siden hadde vi storm, den fikk navnet Berit. Sist helg hadde vi stiv kuling, den fikk ikke noe navn. Berit fikk jeg ikke hilst ordentlig på, derfor ville jeg ut å fotografere denne kulingen.
Tok meg en tur utover Jæren, første stopp ble rasteplassen på Vigrestad. I dette flate Jærlandskapet merket jeg med en gang at dette ikke var en
liten stive kuling, men en skikkelige stive kuling. I tillegg regnet, haglet, sluddet og snødde det. Jeg syntes til og med jeg kunne se noe småstein i lufta. Alt dette uten å ha fått noe navn. Det synes jeg er urettferdig, derfor har jeg tenkt å gjøre noe med det. Denne stive kulingen døper jeg til Bergliot. Kulingen Bergliot.
Det blåste slik at da jeg gikk ut av bilen gikk jeg inn igjen. Satt og drakk litt kaffe mens jeg mannet meg opp. Da jeg hadde blitt mann nok gikk jeg ut. Da kom hu Bergliot, hu kom dundrende i mot meg. Hu hadde det travelt. Skulle tro hun skulle nå toget, både enkeltsporet, dobbeltsporet og hele Jærbanen samtidig.
Apropos dobbeltsporet, da dette ble åpnet kunne vi lese i avisen at toget mellom Sandnes og Stavanger skulle gå hvert kvarter. En fredags ettermiddag jeg skulle til Stavanger ville jeg ta dette nye toget. 5-toget passet bra. Jeg gikk ned, stilte meg opp på perrongen og ventet. Klokken 6 ventet jeg fortsatt på 5 toget. Klokken kvart over 6 var jeg så forbannet at jeg gikk og tok bussen. Det ble tabbe nummer to den dagen. Først kjørte vi oppover til Stangeland skole, videre til Smeaheia og Kvadrat. Hva skulle jeg gjøre på Kvadrat en fredagskveld klokken halv sju? Videre mot sykehuset, der hadde jeg ihvertfall ikke tenkt å være en fredagskveld. Etter en sightseeing rundt i halve Rogaland kom jeg endelig til Stavanger. Jeg langet ut mot Stavanger foto og hva skjer da jeg endelig kom fram? Jo, de hadde stengt. Konklusjonen er: Aldri reis på handletur til Stavanger en fredag ettermiddag, de har langdag på torsdagen.
Nå havnet jeg helt på bærtur. Det var ikke på tyttebærtur til Stavanger jeg skulle, men på fototur til Vigrestad. Etter litt kaffe gikk jeg ut av bilen og møtte hu Bergliot. Det var ei kalde dama. Der var det ikke mye lys og varme å hente, men samme hvor mye hun peste og blåste, ned til havet skulle jeg. Jeg trakk inn pusten, dette i håp om at kroppen ble litt aerodynamisk. La meg langflat mot vinden og stabbet i vei. Det gikk bra, det var akkurat som hu Bergliot skvatt til alle kanter når denne aerodynamiske kroppen beveget seg mot sjøkanten. Bølgene gikk store og annen hver gang kunne jeg se en båt langt ut på havet. Bergliot var
kald og grå. Fant ut at jeg ville prøve å treffe noen lysere sider av henne et annet sted. Neste stopp ble moloen på Reve. Det viste seg at hu Bergliot hadde noen lysere sider. Det var akkurat så denne Berglioten var litt mildere til sinns. Kanskje hun kom fra beste vestkant? Jeg er ikke helt sikker på hvor beste vestkant på Reve er. Kanskje det er den bondegården med de fine steingardene? De har jeg fotografert tidligere. Jeg kom der en kveld i solnedgangen. Nærmest som på en catwalk stod han Tjeld og gjorde seg vakker. Det ble bråstopp, dette måtte fotograferes. For å komme nærmest mulig fuglene måtte jeg over åkeren. Det ble lav åling mellom gresstrå og kumøkk, men hva gjør man ikke for å få tatt det riktige bildet?
Her forlater vi hu Bergliot, denne helgen er det meldt full storm. Håper jeg får tatt en tur og hilst på den.
Skal ikke påstå at dette innlegget er blant de mest saklige, men jeg hadde det morsomt da jeg satt her og fantaserte. "Me har det ikkje marr løje enn me lage sjøl".